Velkommen til denne nettsiden
7/10-2020
Nå er det høst! Det hindrer ikke gladiolene mine i å blomstre. De snur seg inn mot veggen i håp om å finne sol og varme - og blir skuffa. Varmen er jo faktisk ganske bra til oktober og være, men det blir fort møkt, og sola kommer ikke dit lenger. Jeg tar de siste inn når kulda kommer til helga. Det er i alle fall 4 stykker som blomstrer nå. Tror jeg må plante dem et lysere sted neste sommer. Jeg skal prøve å ta inn løkene og spare på dem til sommeren, har ikke gjort det før, men husker ar Far dreiv med det i Rælingen.
Selv ble jeg 65 i sommer og nærmer meg pensjonsalder. Kunne gått av ved 62, men ser for mag at jeg skal jobbe mange år til. Hvor mange er ikke godt å si med en voksende hjernehinnesvulst, men de sier den vokser sakte. Akkurat nå har jeg oppdaget hva isjas er. Har grådig vondt nedover venstre lår. Det er defor jeg endelig har fått tid til å skrive litt her. Det er jo begrensa med hva en orker å drive med når man skal stå, gå eller ligge med passende mellomrom. Sitting er visst ikke så bra, så det får jeg spare til jobben. Heldigvis jobber jeg korte dager. Jeg strikker mens jeg går, akkurat nå driver jeg med dobbeltstrikking av vester til barn. Fant en togvest i en strikkeklubb, den er slik at den kan brukes på begge sider. Jeg har tegna nytt mønster for gutta jeg vet om er opptatt av traktor, gravemaskin og andre slike ting. Jeg er ferdig med 3 og driver med nr. 4. Skal prøve å legge den inn på håndarbeidssiden min her etterhvert.
Jeg ser jo tydelig at denne siden er jeg ikke inne på hver dag. Ikke hver uke heller - og ikke hvert år!!!
Nå skriver vi 13.04.2019. og det er faktisk 3 år siden Skogliboka ble ferdig. Men fikk jeg bedre tid til siden min for det? Har i alle fall ikke prioritert den.
I mellomtiden har jeg anskaffet meg Auramigrene, og en svulst på hjernehinnen har begynt å røre på seg etter den ble operert ut for over 18 år siden. Det er vel livets gang med litt lidelser her og der. Migrenen er heldigvis ikke med smerter, det bare kjennes ut som om jeg går rundt med en sandpose på hodet, litt mindre sand en dag og litt mer en annen.
Nå jeg tenker etter er det nok strikking som har tatt en del av tiden, driver og rydder og finner garn jeg må bruke opp. Det har blitt mange barnejakker.
Våren er her, men det er kaldt. Kommunen har vært vennlig og sendt og masse grus jeg feier bort fra plenen min. Jeg syns egentlig det er greit, for jeg liker at det går an å gå - og å kjøre - på veien utenfor her om vinteren. Dessuten samler jeg grusen opp og strør med den neste vinter.
Her om dagen så jeg også vårens første (for meg) hestehov. De er da nydelige når de står og lyser i en ellers så gråbrun veikant!
Lansering av Skogliboka gikk bra, og vi fikk solgt noen eksemplarer, så nå venter vi på tilbakemedlinger.
Er det noe som er feil? Er det noe mer vi burde tatt med? Vi mangler fremdeles bilder, for eksempel av melkerampa nederst i Holsbakken (Skoglibakken), Portalen til Skogli Turisthotell, og av kafeen nord for Åretta ungdomsskole.
Det har vært full fart med sending av bøker til folk som vi synes skal ha en ekstra takk for hjelpen.
Nå har jeg ikke skrevet på hjemmesiden min på lenge. Grunnen er at jeg har vært invorvert i å skrive ned historia til Skogli. Det startet som badesanatorium i 1946, og i år feirer vi 70 års-jubileum. Boka blir lansert i rehab-uka i oktober, nærmere bestemt på FN-dagen (tilfeldig) 24/10-2016. Stedet heter nå Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS, og pasientgruppene er litt flere, og metodene annerledes, men ellers driver vi med det vi har gjort i 70 år, å hjelpe revmatikere, folk med vondt i ledd og musker, og trene opp etter operasjoner, hjerteinfarkt og slag.
Jeg har hatt en veldig fin sommer i år - værmessig. Jeg har veldig liten komfortsone hva gjelder temperatur. Blir det mindre enn 18 og over 25 grader liker jeg det ikke. Når det er under kan jeg kle på meg, men blir det over er det ikke noe å gjøre med. Sitte i skyggen med bena i en bøtte vann er jo en metode, gå i dusjen og bare ta på en lett kjole uten å tørke seg er en annen. Men om natta skal man jo sove, og det er værre, derfor har jeg hatt en fin sommer. Og jeg har heller ikke trengt å vanne i hagen og på kirkegården!
Jeg beklager for alle de som ville hatt en varm sommer, men det hadde dere i fjor, så i år var det min tur - hurra!
08.04.2015
Det jeg ikke skjønner er hvorfor noen i det hele tatt gidder å investere penger i personalavhengige bedrifter i Norge. Ikke bare skal vi som lønnsmottakere ha godt betalt, men vi skal attpåtil bestemme om hvordan bedriften skal ledes og utvikles, og hvis beslutninger blir tatt fra øverste hold skal vi i detalj vite bakgrunnen og argumentene for beslutningene. Og i tillegg virker det som om befolkningen har en grunnleggende mistillit til at arbeidsgiver tar vare på sine ansattes interesser. Hvor mange må gi opp, enten fordi de økonomisk ikke klarer det lenger, eller fordi det er håpløse forutsetninger? Hvis spiralen fortsetter hvor mange jobber vil det da være igjen til barnebarna våre?
Hvordan kan vi tro at vi kan leve slik i vår egen lille boble? Prisene stiger fordi lønningene stiger og bedriftseiere må få dekket inn kostnadene sine, og når prisene stiger må jo lønningene stige og slik går det i en spiral. Er vi så dumme at vi tror at bedriftseierne ikke setter opp prisene for å dekke kostnadene, eller er vi så dumme at vi tror at høyt kostnadsnivå i Norge kan fortsette uten konsekvenser for økonomien i landet?
Vi importerer en hel del av det vi trenger fordi det er billigere enn vi klarer å lage det i Norge. Vi får da et kjempeproblem fordi ingen vil kjøpe det Norge produserer fordi det er for dyrt. Vi skal ha høy lønn, men vi skal ikke bruke pengene våre på norsk produksjon. Vi har nesten ikke noe industri igjen, det flyttes sakte men sikkert til lavkostland i Asia. Det er kanskje på tide at krona synker og norske varer kan konkurrere med utenlandske? Blir det hungersnød og misvekst i landene vi kjøper mat fra sulter enten vi eller de, og vi har jo snart ikke jordbruk igjen som kan ta over matleveransen. Jeg er bare redd det er de og ikke vi som sulter da likevel.
Hvordan i all verden skal man få tid til å skrive om alt som ergrer en stakkar når hendigene blir så mange at det ikke blir tid til ergrelser?
Og så slo det meg plutselig - kanskje det ikke er så galt? Jeg slipper jo å ergre meg! Og ting går sin vandte gang likevel...
Jeg har hjulpet min "tante" med å vaske rundt i huset hennes, har hatt min mann på kortidsopphold på DPS (Distriktspsykiatrisk senter)(Kjørt han fram og tilbake), har brodert bunadsskjorte (tellesøm) for min kusine, jobba, hatt brodern på besøk, vært på kurs, anskaffet noen julegaver og innimellom stått opp, fått i meg og gubben mat 4 ganger og fått lagt meg i noenlunde anstendig tid. Jippi!
Jeg tror faktisk ikke at livet hadde blitt så mye bedre om jeg hadde ergret meg i tillegg.
28.10.2014
Skulle det bli mye eller lite snø når det var mye eller lite rognebær? I år er det i alle fall rikelig med bær, og fuglene gjør alt de kan for å utrydde dem.
I dag er det deilig og varm vind, men det er siste uka i oktober like fullt, og snart kommer det nok snø. Om den blir liggende sånn med en gang er mer tvilsomt. Jeg har fått på vinterdekkene og er klar.
Jeg vil ha regn og blåst (innen rimelighetens grenser som ikke er mye her på indre østland) når det er høst, det passer lissom, og hva ellers skal jeg bruke raggsokker, gummistøvler og regndress til? Nå må jeg nok innrømme at jeg ikke tar på meg hele greia når jeg går til jobb da det bare er et par minutter å gå, men det hører til utendørsaktiviteter på denne tiden av året.
Når det gjelder snø skulle jeg ønske den ikke kom før lille julaften. Jeg klarer nok en jul uten snø også, men vet at mange andre ønsker seg snø da. Ellers skulle jeg ønske at vinteren var slik værmeldingen av og til meldte - over-veiene pent vær, slik at det ikke var glatt der vi skulle kjøre og gå. Men det er jo ulaseggjørlig.
23.10.2014
Hva er det som gjør at fagforeninger i Norge tror de kan få så mye lønnstillegg hvert år uten at det får en konsekvens for dem? - Og alle oss andre.
Lønnsnivået i Norge er uansvarlig høyt, og siden vi langt fra er selvforskynte, verken med det ene eller det andre importerer vi ting - ofte billigere enn vi klarer å lage selv - og vi foretrekker å kjøpe disse varene for da får vi penger igjen vi kan kjøpe noe annet for. Eksporten fra Norge sliter imidlertid, og flere bedriftseiere ser seg nødt til å flagge ut produksjonen for å kunne være konkurransedyktige. Så folk i Norge mister jobben... Og da er bedriftseierne usolidariske!???!
Fra mitt ståsted er alle fagforeningsfolk kun interessert i å få mer og missunnelige på de som har mer. Solidaritet er noe som er internt hos dem, og om andre (uorganiserte) vil ha mer lønn også, angår det dem ikke - det vil si om de kan hindre dem i å få mer syns de at de har gjort en fin jobb. Sparing er ikke aktuelt - for de har jo så lite lønn - tror de.
Men tror de virkelig at de får en del av overskuddet til bedriftseieren? Det som skjer er at han/hun setter opp prisene for å kompensere for kostnadsøkingen. Bedriftseiere må nemlig ha litt overskudd for å øke egenkapitalen slik at de kan ha råd til nyinvesteringer når produksjonsutstyret trenger utbytting. Slik har det pågått i flere år, og nå er Norge så dyrt at folk fra utlandet ikke gidder å komme hit fordi det er så dyrt. Untatt tyske bobilturister som har med seg alt de trenger så de slipper å kjøpe noe i Norge - og da får vi ikke inntekter.
Dette kommer til å ende med knall og fall i nær framtid. Hva gjør de da? Skriker om at det er de rikes skyld? De rike som må betale skatt to ganger på det de tjener - først når de tjener det, og når de er flinke å spare må de betale formuesskatt - som det er snakk om å fjerne - og som ikke minst fagforeningene skriker opp om at det må man ikke, for da får de mer skatt. Det finnes ikke noe rettferdig og solidarisk i formueskatt. Men som sakt er jo solidaritet et begrep som kun gjelder internt?
13.10.2014
Ja, så var Kielfergeturen over. Og selvfølgelig var det forholdsvis rolig sjø og ikke alt for mye vind og ikke noe å grue seg til. Nå brukte jeg heldigvis ikke så mye tid til å grue meg, men det er generelt alt for dumt å grue seg til noe som kanskje aldri skjer, det går mye energi til slikt!
Det var en av de jeg reiste sammen med som spurte meg om mine blandede føleser, han visste jeg hater å lage mat, og hater å reise på vannet, og mente at nå slapp jeg i alle fall å lage mat, og han hadde helt rett! Hvorfor ikke glede meg over det i stedet for å ergre meg over at jeg er i en båt?
Nå var jo også båten så stor at det var vanskelig å forestille seg at man faktisk var på en båt hvis man ikke tilfeldigvis var plassert ved et vindu. Jeg hadde innvendig lugar, med dobbeltseng, og så stort bad at jeg slapp å gå ut for å tenke.
Så neste gang jeg skal grue meg til noe skal jeg prøve å se om det ikke er noe å glede seg til i steden.
04.10.2014
Jeg skal ut å reise med Kielferga på mandag. Det er meldt minst stiv kuling.
Jeg liker verken å fly eller kjøre båt, verken stort eller lite av noen av delene. Jeg er egentlig ikke redd, men liker godt å ha begge bena godt planta på jorda. De siste par åra har jeg vært med fly til Riga og London og båt til København uten store problemer.
Statistisk sett er det mye tryggere enn å kjøre bil, men fornuften og følelsene er ikke helt på bølgelengde her.
Grunn til turen er kurs for jobben. Jeg kunne jo sakt at jeg ikke ville, men det er jo det samme som å si at jeg er dritredd, men det er jeg egentlig ikke. Bare ukomfortabel. Det som kanskje bekymrer meg i øyeblikket er om jeg er sjøsterk, for det vet jeg ikke. Det får jeg vite på mandag!
03.10.2014
Når man snakker om sola (frosten) så skinner den? Natta etter forrige innlegg frøs altså georginene mine, og nå er de spadd opp og fordelt. I går kjøpte jeg løker jeg skal plante, påske- og pinseliljer, det blir så pent til våren.
Vi har fått montert varmepumpe, det er deilig med lik temperatur i hele huset. Er ikke sikkert det blir det når det blir kaldt ute, men jeg fryder meg over at det er det nå.
I går var en alle tiders fin høstdag, sola varmet skikkelig, og jeg må si meg enig med en som skrev inn bak på GD i går:Vi på Lillehammer er så heldige som kan gå tur på Maihaugen! Selvfølgelig er det mye pent andre steder også, men jeg trives i atmosfæren der oppe. Stille og rolig, men det får du jo i skogen også. Kanskje det er tjærelukta som gjør det?
29.09.2014
Nå har jeg bestemt meg for å slutte med georginer. Etter jeg for flere år siden fikk noen georgineknoller av min svoger har jeg holdt på å dyrke - og ikke minst gledet meg over - georginer. Jeg har bare hatt gule som blir som en liten ball, men de finnes i mange farger og fasonger.
Siden jeg bor på Lillehammer må jeg forlenge vekstsesongen litt. Jeg pleier å sette dem i bøtter på verandaen etter 17. mai. Hvis yr.no melder fare for nattefrost bærer jeg bøttene inn over natten og tar dem ut igjen morgenen etter. Slik holder jeg på til midt i juli, da planter jeg dem ut i bedet. I bedet legger jeg først ned svetteslangene, og så planter jeg georginene. Det trengs ganske store hull, for jeg er ikke veldig god på å dele røttene når de blir store, men det går absolutt an, og jeg har gjort det noen ganger, så de 5 jeg startet med er nå over 20.
Når jeg har fått de i jorden er det bare å passe på å vanne nok, det tar svetteslangene seg av, men jeg må likevel vanne en gang i uken med gjødsel. Jeg pleier å kjøpe kunstgjødselperler hos et gartneri. Dette tar jeg 10 teskjeer av opp i et tomt tomatpurréglass og har oppi 1 dl vann, der står det til dagen etter. Et glass passer akkurat til 1 plastvannekanne. Jeg må ha 5 glass nå som jeg har såpass mange planter. Husk at plantene må IKKE være helt tørre når du gjødsler.
Første frostnatt på høsten blir blader og blomster brune og sesongen er over. Da er det å spa dem opp, riste av mest mulig jord og lagre dem mørkt og frostfritt i banan-kasser eller noe slikt.
Som sakt skal jeg slutte, men jeg hadde ikke lyst til bare å hive knollene på myra sammen med bladene, så en kveld i 22 tiden satt jeg inn annonse på Finn, og det var slik en respons at jeg måtte ta av annonsen om morgenen kl 6. Så nå driver noen håpefulle sjeler og venter på frosten skal komme til Lillehammer så de kan få knoller av meg!
22.09.2014
Vi (min voksne sønn og jeg) parkerte i bunnen av Krokkleiva på Sundvollen søndag 21/9-2014, og skulle ta bussen til Sollihøgda, men på bussbua sto det kun om å kjøpe billett på nett, og kundeservice var stengt for helga, så jeg ble så usikker på hele greia at jeg ringte min søster som bor i Hønefoss og ba om skyss opp til kapellet på Sollihøgda. I ettertid har jeg fått å vite at du faktisk kan kjøpe billett på bussen som i gamle dager, kanskje det burde stått på bussbua det også?? Turen startet bak Sollihøgda kapell. Vi fulgte blå merker fra Turistforeningen, for sykkel og fottur. Litt lenger inn deler løypa seg, det går to løyper, en på hver side av Plassevatnet. Løypa på vestsiden av vannet går mye på grusveg og er lett å gå. Nesten framme ved Kleivstua går veien av til Kongens utsikt, og været var ikke så værst, og terrenget så langt hadde vært greit å gå, så vi fant ut at dit ville vi. Har du mer ork så er utsikten verd turen. Det går en sti rett opp, steinete og bratt, og en sti rundt. Vi gikk opp den steinete og ned den andre, og det var veldig bra. Da vi nettopp hadde satt oss ned og skulle nyte niste (boller, neper og salat) så vi regnet komme, og det kom fort! Vi spratt opp, men rakk bare noen meter før det høja ned. Jeg hadde regnjakke, men sønn sånn klar greie du kjøper i turistsjapper. Vi ble skikkelig våte på lår og føtter. Når vi kom ned igjen fra utsikten var det ikke langt til Kleivstua. Derfra gikk vi ned Krokkleiva, den er bratt og steinete, men hele vegen ned ser du at du nærmer deg fjorden. Hele turen var ca 15 km, hvis du ikke er oppom Kongens utsikt er det 12,5 km. Jeg i min litt utrente og overvektige fasong brukte 5 timer og 15 minutter på hele turen. Vi avslutta med med restemiddagsmat hos søstra mi - den samme som hadde kjørt oss til Sollihøgda før på dagen. Alt i alt var det en veldig fin tur, men leggene mine ble svært støle 2 dager etterpå. Dagen før gikk jeg der og hoverte fordi jeg ikke var støl - hovmod står for fall!!!!
Jeg har tenkt på i det siste hvem som egentlig styrer landet vårt. Vi har hemmelig valg, og jeg velger representanter som skal prøve å styre Norge så vi får det godt i landet vårt. Det blir valgt inn representanter for alle slags meninger, og noen får flere stemmer enn andre. Siden ingen har fått mer enn 50% oppslutning alene må sakene fordeles i forhold til flertall for at vi skal ha et demokrati. Det har vist seg at upopulære saker får voldsomt dekning i media, og det kreves fra medienes side at opinionen må få vilja si. Opinionen er faktisk de samme menneskene som har stemt på sine representanter, men ikke alle disse har tid/krefter/lys til å gå ut i media, Blir de derved til Ikke-borgere siden de kun mener noe når de går og stemmer ved valget? Er det OK at saker blir løst i sosiale og andre medier så lenge mange av velgerne ikke er med i debatten, men sitter hjemme og tror at politikken skal føres på stortinget og ikke i media? Journalister går til angrep på representanter og skal ha avgjørelser der og da så de har førsteside neste dag, og når det blir stemt i en sak der det er hemmelig valg, og representantene ikke vil si hva de har stemt, blir de hengt ut i media. Er det OK? Er det mobbing? Er det demokrati?
Nyeste kommentarer
06.05 | 11:53
Hei, Lena.
Hvordan kan jeg hjelpe deg?
Skriv email til: post@wencheli.com
Mvh Wencheli
05.05 | 23:33
Hei.plages med å få til å maske sammen.forstår ikke helt på bildene.har ikke gjort dette før.kan du hjelpe meg litt?
22.03 | 10:31
Forlengekse av genser. Skal nå maske sammen Vanskelig å forstå uten at det gjøres sakte på film 😯
25.11 | 07:26
Til slutt masker du sammen ny vrangbord/ påstrikk med resten av bolen.
Lykke til!